Adam var en lærd person og opdraget i den katolske verden. Selvfølgelig vidste han godt hvordan kvinder blev gravide. Men Adam havde et formål med at skrive som han gjorde.
Korrekt - og det er selve saken. Dette handler om a) stigmatisering og b) bortforklaringer og c) deception.
Som du kanskje har oppfattet henviser Adam til misjonsbiskop Adalvard, som kilde til denne mærkværdige historie. Dermed er du tilbake i den politiske virkelighet anno 1061, der 'noget' skal skjules og 'noget andet' skal berættes.
Dermed bortforklares
de reelle hendelser, såvel 'korstogets størrelse, hensikt og karakter - såvel som de hedenske finners civile legitimitet og - ikke minst - Anund og hærens
reelle skjæbne. Her skules altså - igjen - de relle forhold omkring hendelsen, som et resultat av den rene magi.
Lignende røverhistorier om de 'abnorme barbarer' og 'perverterte paganer' - hvor 'kvinnestyrt' var ett fast skjellsord - sirkulerte allerede i romersk tid. Etter kristningen av Syd-Skandinavia ble historien om de "trollkyndige finner" en gjenganger - og vi fikk sogar lover som forbød all omgang med dise lumske væsener - der dyrket både satan og djevler så snart mørket fallt på.
Tilsvarende omskrivninger av konkrete hendelser kjenner vi også - bl.a. fra de berømte slag ved Helgeå og på Stiklestad.
I det ene citat innleder Adam med å forklare at det var "Guds Straff" der rammet svenskene på denne tid på grunna av deres "frafald fra den rette tro". Således straffes også Anund og hans hær. Du stoler kanskje ikke på den forklaringen heller?
Når Adam og/eller Adalvard beskriver de hedenske folkeslaags filosofier omkring 'klivets vann' er det mao. for å stigmatisere en kultur - og fortelle samtiden at utøverne av de 'hedenske skikker' handler om 'dødens vann'. Det er et velkjent propagandatrick som bygger på en loddrett løgn og kalles stigmatisering.
Nå vet vi at der fantes ett land mellom Åland og Ladoga - også i den tid Adam forfattet sine beretninger om kristendommens utbredelse "til verdens yttergrenser". Vi vet også at dette landet besto av finner og denslags mer.
Hvorfor disse finner omtales og beskrives som 'mærkverdigheter' og 'abnormiteter' er altså det reelle sprørsmål.
Mitt anliggende er å ta rede på de historiske hendelser som gikk forut for og bidro til denne seiersgang - der det katolske imperium bredte seg til verdens yttergrenser" - ikke å fortape meg i utøvernes stigmatiseringer av fienden, der parrer mirakuløse bortforklaringer med ditto mystisisme.
Denne tråd handler om de politiske, militære og økonomiske realiteter og hendelser som førte til vikingtidens endelikt og den katolske kirkes utbredning i årene 985 - 1250, til Danaland, Gøtaland, Svealand, Finland, Helsingland, Baltikum og Kvenland - i nevnte rekkefølge. I den sammenheng er nøytraliseringen av det hedenske Finland - og sambandet mellom Svealand og Novgorod - av avgjørende betydning.
Detaljerne i den medfølgende mirakellære og teosofiske propaganda-teknikk kan vi gjærne diskutere på en annen tråd. Men vi kan ikke bortse fra dem som politiske realiteter - i den tid da den frankiske kejsermakt og romerske teosofi gikk sin sejersgang gjennom Nord-Europa og Norden. Skal du se sannheten bak en politisk løgn må du akseptere løgnens væsen, som et social-politiskt fenomen. I motsatt fall skal du til å forhandle med Gud selv - om alt fra Adalvards kilder til Olav Haraldssons hår og skjegg.
