Re: märkligt nog
Kan du uddybe denne kommentar lidt?
Nå har du argumentert lenge og entydig for den gamle tese om landbrukets intreden i Europa og Asia som ett resultat av større migrationer fra Levanten - der ett "nytt" folkeslag skulle ha "trengt inn" på de områder som tidligere var befolket av en presumtivt "ældre" og "mer primitivt folkeslag", hvis næringsfang skulle bestått av fisk og vildt alene.
Som påpekt er dette en modell som ikke bygger på fakta alene, men en ren antagelse, om ikke forfænglighet, ut frra de arkeologiske fund og klimatiske vurderinger man gjorde på begynnelsen av det social-darwinistiske 1900-tallet - der "de sterkere jordbrukere" takket være sin mer avancerede kulturform kunde "fortrænge" de mer primitive "jægerne". Senere har man understøttet dette med en post-moderne pragmatisme - der ved slutten av århundredet har ført oss inn i den nihilisme - der ingen kommer nogenstedse fra - som jeg kritiserte tidligere i tråden.
Det vi nå ser klargjort i et antall
genetiske undersøkelser (linker heroven) er det imidlertid at legenden fra Gordon Childes glansdager nå er moder for revisjon:
Når jeg referete til undersøkelsen fra Balkan var det for å klargjøre sammenhengen mellom y-dna-gruppene G, I og R som tre grupper der
allespilte centrale roller i de ældste, registrerte jordbrukssamfund. I nord er det tydligvis hg I som initierer det vi kaller "pastoralisme", medens deres kusiner med hg G anpasser seg det mildere klima i sødre del av Europa - Balkan og Anatolien inklusive.
De genetiske hovedlinjer (resp. 'ætter' eller 'folkeslag') vi her snakker om har et klart og entydig felles-opphav - som etterkommere av CF-gruppen. Denne genetiske super-gruppe har som kjent sitt opphav i det paleolitiske Eurasia. Sammen med mt-dna U, T og HV/V kan det nå spores tilbake til istidens nordlige befolkning - der under istiden befolket det nordlige kontinent, fra Spanien til Sibir.
Y-dna I regnes som du vet til de eldste i Nord-Eurasia. I dag vet vi at de dukker opp som "jægere og samlere" ganske umiddelpart etter istiden. Når man senere finner de ældste jordbruk - primært bygd på småfæ og pastoralsime - er det fortsatt y-dna I som gælder. Først senere utvikles og utfoldes en ny, manlig haplogruppe, der ganske umiddelbart deles i R1a og R1b. Disse spesialiserer seg på faste gårdsbruk med storfæ og intensiv korndrift.
Når man i dag kan knytte y-dna R og mt-dna H til spredningen av landbruket er det således ett resultat av genetisk tilpassning. Ett eksempel i den anledning er tilpassningen til de store, dyrkbare flater i de tempererte deler av Eurasien - med et hovedkonsum av melkeprodukter fra storfæ - til forskjell fra fjellandenes kombinasjonsbruk, men en pastoralisme og (mindre) konsum av melkeprodukter fra get, får, rensdyr eller hest.
Overgangen fra
de mesolitiske kulturer til de rent neolitiske er mao.
gradvis - i såvel økonomisk som genetisk forstand. Av den grund finner vi fortsatt hg I blant landbrukerne og hg R blandt pastoralistene. Likeledes ser man at såvel R1a som R1b har komplettert hverandre - hvorfor man finner indslag av R1b blant en majoritet av R1a øst i Kaukasus og Baktrien, medens man finner R1a blandt den store majoritet av R1b på de brittiske øyer.
Forgjængerne til alle disse grupper var altså et arktisk tilpasset folkegruppe der spanderte de siste 30.000 år av istiden i det nordre Europa - og mot alle odds overlevde istidens siste og værste del (Jmfr. Dryas, "Fimbulvintern").
